Den intellektuelle utforskeren

Fra 6-12 år er barnet i en rolig periode av utviklingen, til forskjell fra de som er yngre og eldre. Derfor gjelder det å utnytte denne perioden til læring og kunnskapsutvikling. Maria Montessori sammenlignet denne tiden i et barns liv med en åker der alt slags kunnskap kan sås. I denne perioden har barnet et indre behov, nesten som en dragning, mot å forstå sine omgivelser og den sammenhengen det lever i.

Montessorilærerens oppgave i denne perioden, er å fortelle barnet mye, men ikke alt. Barnet inspireres eller stimuleres til å ta den positive utfordringen det er å søke kunnskap. Maria Montessori poengterte betydningen av å presentere barna for helheten, for at de skulle forstå sammenhenger og helheter. Historieundervisningen i montessoripedagogikken appellerer til barnets forestillings- og innlevelsesevner. Historiefaget integreres med andre fag, og muligheten for å øve opp evner til å skape indre bilder er gjennomgående i undervisningen. De store historiefortellingene om universets, livets og menneskets utvikling, gir barna mulighet til å skape egne bilder som hjelper dem til å tenke videre på de store spørsmålene i livet. Når de ulike tidslinjene, som følger fortellingene, presenteres for barnet får det mulighet til å bruke den kreative kraften som finnes i hjernen. Målet for læreren er å så frø, som vil stimulere barnet til å skape sine egne indre bilder av sammenhenger.

Den moralske utforskeren

I tillegg til at barnet utvikler sin intellektuelle evne, foregår den moralske utviklingen i alderen mellom 6-12 år. Barnet får en grunnleggende forståelse av hva som er riktig og galt, og hva som er rettferdig og urettferdig. Den sosiale bevissthet utvikles og fellesskapet får stor betydning for barnet. Erfaringene barnet gjør seg i fellesskapet skaper en gradvis sosial bevissthet. For eksempel erfarte vi på skolen at noen sykler ble stjålet og penger fra barnas sekker og lommer forsvant. Barna ble veldig opprørte, og brukte mye tid på å diskutere hvor umoralsk det er å ta fra andre. Alle barna følte seg rammet av tyvenes ugjerninger og kjente på den usikkerheten og utryggheten miljøet ble rammet av. Mistenksomhet ble også en av følgene. Det ble organisert klassemøter og skolemøter der man drøftet temaet stjeling. På bakgrunn av dette forsto barna hvor viktig det er å være forsiktig med andres ting og respektere andre eiendeler. Selv om det var en trist erfaring, kunne jeg som lærer se det positive i at barna fikk denne erfaringen. Barna fikk diskutere, dele erfaringer og trekke felles slutninger. Barna fikk også mulighet til å utvikle sin innlevelsesevne på en utviklende måte. Slik jeg oppfatter det er forestillingsevnen nært knyttet til empati og evnen til å leve seg inn i hvordan andre mennesker har det.