Hver høst får elevene på en montessoriskole høre de fem store fortellingene om universet og livets utvikling på Jorden. Disse fortellingene er stillaset for hele pensumet i montessoripedagogikken, og skal appellere til forestillingsevnen til barnet. Den muntlige fremføringen gjøres med innlevelse og dramatikk, slik at barna knytter seg emosjonelt til de vitenskapelige fakta i fortellingene, og får dermed lyst til å utforske temaene videre. Med andre ord ønsker man ikke å skape en nøytral holdning til læring, men et følelsesmessig engasjement. Gjennom hele skoleåret viser man tilbake til de fem fortellingene ved å minne barnet på de store linjene. Husker du...
​
”Gud uten hender” er den første beretningen Maria Montessori laget for å beskrive Jordens utvikling. Deretter kommer ”Livets utvikling”, ”Historien om mennesket”, ”Skrivekunstens historie” og ”Tallenes historie”. Målet med fortellingene er at barnet gradvis skal se den store sammenhengen i verden. Å forstå denne helheten vil skape en opplevelse av meningsfullhet hos barnet som etter hvert vil oppleve en trygg forankring i den menneskelige historie.