«På montessoriskolen grep lærerne inn i konflikter. De grep fatt i det med en gang og de straffet oss ikke bare sånn ut av skolen eller nå skal du sitte alene i en uke. Når de gjør det sånn, så fortsetter jo bare konflikten. Ja, det går bare videre. De får ikke sjansen til å bli venner igjen. Det blir sånn at de blir straffet og så blir de enda mer sure på hverandre. Men de får ikke sjansen til å sitte sammen med en lærer å snakke om det. Det er bare straff og så tror de alt ordner seg. Da skjer det bare igjen og igjen.»

​

«Vi snakket sammen når det skjedde noe på montessoriskolen, og så tenkte de på begge parter, ikke bare på den ene parten. Det er veldig mange som tenker: ”stakkars deg”. For eksempel hvis det er en som begynner å yppe seg og er stor i kjeften og sånn, så tenker kanskje den andre at: ”nei, nå er det nok”. Så ligger han plutselig flat der, og siden det er han som har blitt slått, og siden det er han som ligger nede, så tenker de: ”Stakkars lille deg”. Så kjefter de kanskje på den som ikke har startet en gang. På montessoriskolen tenker de ikke sånn, de tenker på begge sider og hører hva som har skjedd fra begge parter og ikke bare på den ene.»